Frimureriets opprinnelse og innhold

http://www.solkorset.org/jodene/index.xml

Den troskyldige nordboer som uten mistanke prøver å finne ut av dette ved å ta for seg frimurernes egne skrifter, blir forvirret. Som vi skal se er dette ingen tilfeldighet heller. Sannsynligvis er frimureriet flere tusen år gammelt, men det har skiftet navn, maske og vertsorganisme utallige ganger, og er derfor vanskelig å følge opp gjennom tidene, med mindre man er i stand til å gjenkjenne dets vesen bak all forkledning, gjennom den vilje som utøves og det tankegods som fremkommer. Jeg skal ikke påta meg, og holder det for å være overflødig for våre formål, å beskrive alle de kapper og skall som en gang i tiden huset frimureriet. La det imidlertid være klart med én gang at frimureriet er en kraft og en vilje som til alle tider har bestrebet seg på å utnytte eksisterende og høyt ansette institusjoner for sine egne formål som masker og fremkomstmidler. Foreninger og brorskap som opprinnelig var edle og høysinnede er blitt infisert av frimurerne og har dødd som det de var, for å gjenoppstå med samme ytre, men nu som bolig for en ny ånd. På den annen side er bevegelser som allerede hadde noe av frimurer-ånden i seg blitt oppslukt og rendyrket. De egyptiske, greske, persiske, indiske, kinesiske, romerske religiøse mysteriekulter; sekter som Paulizianer, Bogumiler, Katharer, Böhmiske Brødre, Waldenser, Comenius-tilhengerne, de alkymistiske Rosenkreuzer. Alt dette og mer til er blitt infisert og har vært bærere av Frimureriet. Men la oss heller dvele ved selve navnet "Frimurer" og klarlegge hvor det kommer fra. Da katedralene (domene) ble bygget i middelalderen sluttet byggmænnene seg sammen i laug. Her delte de seg i flere grader; lærlinger, fagmænn og mestere. Høygradsfrimureren Prof Dr Ferdinand Katsch skriver i en bok som utkom 1897 og kun var myntet på frimurere: "Forbundet av frimurere betjente seg forbigående av murerlaugene for bedre å skjule sine sanne hensikter og nå sine mål." Da de ble opptatt i disse laugene kunne de kalle seg "frie og antatte murere", eller forkortet "frimurere". De synes aldri å ha virket som murere på domene, men medlemskapet og tittelen innenfor dette vel ansette selskap tjente kun som en dekkmantel. Hvorfor akkurat murerlaugene? Fordi frimurernes ytterste mål er - den største hemmelighet blant frimurerne selv og folk forøvrig - å gjenreise Salomos tempel, hvilket symboliserer oppfyllelsen av det messianske løfte.
 

Denne hemmelighet blir på ingen måte avslørt for den vanlige frimurer-broder. Tvert i mot er det en forutsetning for frimureriets eksistens og fremgang at mål og midler hemmeligholdes overfor det store flertall av brødre. Således tar dets skrifter ofte sikte på å tåkelegge og villede. I 1717 ble Frimureriet reorganisert, og i 1723 utkom den såkalte konstitusjonsboken, skrevet av den presbyterianske Reverend Anderson, som i 1738 av Storlogen i London ble anammet som Grunnlov for hele Frimureriet. Katsch skriver i ovennevnte verk at et fremtredende trekk ved Frimurerforbundet er at det betjener seg av systematiske falsknerier for å villede det profane publikum (de utenforstående) såvel som brødrene selv. Anderson's bok er så frekk i sine historiske løgner at det tar pusten fra en, og er ikke snauere enn at den henlegger Frimureriets opphav til Adams sønner efter utdrivelsen fra Paradis. Det finnes et folk som taler, ikke for å opplyse sine tilhørere, men for å dølge sine tanker. Saken er følgende: "Masonry is a Jewish institution, whose history, degrees, charges, passwords and explications are Jewish from beginning to end." Disse ord stammer fra "Israelite of America" av 3. august 1866 og landsrabbiner Isaac Wise. Og Dr Karpeles, en annen jøde, erklærte i 1902 i Festskriftet til ordenen Bnei Brith (en jødisk høyloge): "Frimureriets idé er av indre nødvendighet et barn av Jødeverdenen. Som dets grunnlegger gjelder Salomo, som så Israel blomstre. Ord og betegnelser er for det meste tatt fra Hebraisk." Høygradsfrimureren Hermann Gloede sier: "Da vi slutter våre skikker direkte til det jødiske presteskap, kan man tyde vår vane med å dekke hodet som et tegn på at vi danner en hellig menighet." La det være bemerket her at brødrene går med hatt e.l. innomhus i likhet med hva Jødene gjør i Synagogene. Den samme Gloede skriver i instruksjonene for Johannes-mestrene, hvor han citerer 3. Mosebok, "Jeg er Jahve, deres Gud; vis dere da hellige og vær hellige", at "det recipienten [aspiranten] lover har i virkeligheten intet annet innhold, om vi enn er vant til å uttrykke det med andre ord." Jo mer vi nærmer oss vår egen tid med dens veldige Jødemakt, jo dristigere synes bekjennelsene: "Det er Frimureriets første Akt å glorifisere den jødiske rase, som oppbevarer Kunnskapens guddommelige innhold uforandret. Det er denne rase det vil støtte seg på når grensene skal utslettes." Dette citatet er hentet fra det franske Frimurer-tidsskriftet "Le Symbolisme" av 1928. Er det noe vi er vant til i vår tid så er det å høre anklager om "rasisme". Hvor kommer dette angrep på vår rases selvbevissthet og selvbevarelse fra? Det ledende tyske Frimurer-tidsskrift "Auf der Warte" skriver i 1924 at "rasehat er umurerisk og må ikke få innpass i logen". "Rasehat" her rammer enhver handling som tar hensyn til rasens vel. Samme sted tar man igjen til orde for å høvle ned landegrensene og oppløse nasjonene. Og så sier man til alt overmål rett ut at man skal bygge sitt frimureri på en plattform som også den annen, den utvalgte mann, den tyske jøde kan stå på!
 

Er ikke det en rørende tanke, dere? Kunstige Jøder i alle land, foren eder! Opp på plattformen hvor de utvalgte mænn står! Det selvsamme tidsskrift føyer senere til, for ikke å levne noen tvil i ditt sinn, at "det finnes intet nasjonalt eller konfesjonelt frimureri, kun det rene og udelelige. Den som motsier dette befinner seg i dypeste villfarelse...". Det er altså utilgivelig for en frimurer å bry seg om sin rase, nasjon eller noe annet som Jødene ikke har del i og ikke er tjent med. Fra Amerika gjaller kampropet: "Masons are erecting a structure in which the God of Israel shall dwell forever!" Hvis vi går tilbake til Anderson's konstitusjonsbok, så lyder frimurerens første plikt: Å overholde Noahs moralbud. Og hva går disse ut på? Første bud: "Lydighet mot den jødiske øvrighet." I en strengt hemmelig oppsats fra det tyske Frimurer-forbund står der å lese at "Frimureriet forutsetter en Jehova!". Efter alt dette forsikres det om at "stand, nasjonalitet eller farve [rase], trosbekjennelse eller politisk orientering, ikke er noen hindring for å bli opptatt som broder". Man kan altså ha hvilken religion man vil - bare man underkaster seg Jehova og hans utvalgte folk! Og man kan mene hva man vil i politiske saker - bare man oppgir sitt folk, sin nasjon og rase! Det er sannelig generøst av dem; jeg er dypt rørt over deres storsinn og overbærenhet med oss dumme gojim, dette kveg som ikke duger til noe annet enn å trælle for det utvalgte folk!
 

Den som sammenligner de oven anførte lover og læresetninger med de samfunnsforhold som i dag råder, vil ikke kunne overse den fremgang Frimurerlogen hadde i det århundre som gikk, med å påtvinge alle europeiske folk og alle folk i hele verden Logens vilje. De fleste land i den hvite manns verden, og hinsides, har i dag en lov av noe slag mot "rasisme", som brukes til å slå ned på alle handlinger og ytringer hvorved folk prøver å verne om sin arv og rase. De fleste land har en lov og en domstolspraksis, og dessuten en presseetikk, som undertrykker eller straffer personer som setter seg opp mot den jødiske verdensanskuelse. Europaunionen, som får alt mer makt og skal utvides østover, er nær ved å oppløse nasjonene i Europa. Det tredje rikes Tyskland viste allerede at ingen nasjon kan tillate seg å avskaffe Frimureriet i sitt land uten å påkalle seg Det Internasjonale Frimureris vrede, uten å måtte utkjempe krig mot alle de land i verden som Frimureriet hersker over. Frimureriet hengir seg ikke dogmatisk til noe bestemt politisk system. Gullet og høyfinansen, pressen og kringkastingen, marxismen og bolsjevismen, det liberale demokrati og parlamentarismen, den internasjonale organiserte kriminalitet - dette er alt sammen jødiske systemer og maktredskaper som står underordnet Frimureriet. Når muligheten er tilstede foretrekkes bolsjevismen, fordi denne vei fører mer direkte mot målet, men ellers er demokratiet en langsommere men like sikker metode for å realisere Verdensherredømmet. Her i vest og nord hvor arbeidermassene inntil nylig var rasemessig ensartet av nordisk rase, kom revolusjonshisserne aldri av flekken. Altså måtte man bruke list og innføre parlamentarisk demokrati og partivelde, hvor opinionen er styrt av massemedia, partiene og statsadministrasjonen av frimurere, skole og universitet av marxister, og næringslivet av den internasjonale jødiske storkapital. Mens den nordiske mann innbiller seg at han er fri, er han i virkeligheten bundet på alle bauger og kanter, og ikke herre over sin skjebne. Jøden fører ham ubønnhørlig mot undergangen, men han føler ingen smerte derved fordi han er blitt fremmed for sine instinkter og berøvet sine tanker. Han ser hva som er i ferd med å skje, men er tilfreds med det fordi det er rett i følge det verdensbilde han er blitt matet med.
 

Som parasitt overlever Jøden ikke uten sine vertsfolk. Bolsjevismen med dens folkemord, forbud mot all åndelig kultur, og overtagelse av all eiendom, viste seg som et system vertsfolkene ikke hadde kraft til å bære. Så brøt selv den materielle produksjon sammen, og det var nødvendig å gå over til demokrati og kapitalisme. Nu strever Jødedommen for å globalisere dette systemet. Her spiller Frimureriet en avgjørende rolle i alle land, ved at det forsyner Jødene med lydige undersåtter i maktposisjoner. Folkeretten trampes ned og nasjonalstatene respekteres ikke lenger. Efter bolsjevismens fall er alt klart for en ensartet Ny Verdensorden, og den nasjon som motsetter seg programmet og vil holde seg utenfor, dyrke sin egen livsform, blir ganske enkelt overfalt med overlegne militære styrker og "bombet tilbake til steinalderen". Således Jugoslavia, Irak og Afghanistan. Under dette er Frimureriets prinsipp om å tilintetgjøre rasene, og selvsagt særlig den nordiske rase, av overordnet betydning. Altså gjelder det å få til raseblanding. Stater som holder rasene adskilt, slik som SydAfrika inntil 1994, blir tilintetgjort med alle dertil egnede midler. Så ser vi Den Nye Verdensorden ta form og Salomos tempel nærme seg fullførelsen. Når siste spade mørtel er klasket på og siste murstein lagt, da er frimurerens arbeid endt - og vår trælldom beseglet.