Jødenes seksualrevolusjon i Norge

http://www.solkorset.org/jodene/index.xml
 

 

Ikke hos noen annen nasjon finner man en lignende spesialisering på få arbeidsområder som hos jødene. Det er et fenomen som må ses på bakgrunn av jødedommens spesielle planer og mål og deres særegne mentalitet. De overlater til andre folk å produsere, mens de selv overtar omsetningen, enten det gjelder idéer eller materielle ting. De har - som zionisten Weizmann sier - "clearing houses" for idéer såvel som for korn, metaller og verdipapirer.

 

Blant de leveveier som jødene særlig har interessert seg for ved siden av handelen og jussen er medisinen. Og selv innenfor medisinen har jødene spesialisert seg på bestemte fag, ikke bare fordi disse ting gir større chanse for profitt, men også fordi de gir best mulig anledning til å kunne påvirke pasientene. Det er barnesykdommer, nervesykdommer, kvinnesykdommer, hud- og kjønnssykdommer.

 

Ved nervesykdommer har legen den beste anledning til å påvirke den syke, særlig er dette tilfelle innen psykoanalysen. Ved behandling av barn gjelder det samme. De er lett påvirkelige og kommer fort under legens innflytelse. Hud- og kjønnssykdommer gir den beste chanse til berikelse, samtidig som de ligger jødens sterkt seksuelle anlegg nærmest. For kvinnesykdommer gjelder det samme. I Tyskland er man kommet over en rekke tilfelle hvor jødiske leger i fosterfordrivelsessaker har utnyttet sine ofre, både til å presse penger av dem og til å bruke sin viten til å tvinge kvinnelige pasienter etter sin vilje. Også i Danmark hadde man f.eks. i 1937 opprørende tilfelle av denne art i forbindelse med to jødiske legers virksomhet. At også ikke-jødiske leger gjør seg skyldig i slike forbrytelser forandrer ikke saken for jødenes vedkommende. Det som hos jødene kan sies å være hyppig forekommende, er hos andre unntagelsen.

 

I gamle dager var en lege også litt av en sjelesørger. Det er ikke bare  industrialiseringen som i dag har forandret dette forhold. At det i dag finnes så mange også ikke-jødiske leger for hvem honoraret betyr mer enn pasientens helbred, viser at den jødiske handelsånd også er trengt inn i medisinen.

 

Det usmakelige ryktemakeri som settes i verk når en jødisk forsker tror å ha oppnådd ett eller annet, har også bidratt til å senke det vitenskapelige nivå og svekke dens anseelse. De fleste slike jødiske sensasjonsmeldinger i tiden før 1933 kom fra sentrene for den jødiske propaganda i Wien og Berlin. Et typisk eksempel på dette så man også i Oslo i september 1937 da den jødiske pornograf Wilhelm Reich skulle ha gjort sensasjonelle oppdagelser. De ble slått opp i pressen som et gjennombrudd for den vitenskapelige forskning av uoverskuelig betydning - og så viste det seg at det hele var svindel fra en jødisk kvaksalver.

 

Det hender også at jødiske leger betrakter oppfinnelser på det vitenskapelige forskningsområde som sin privateiendom - som en slags fabrikasjonshemmelighet som nektes utlevert - stikk i strid med all hederlig forsknings prinsipper og praksis. Det er en uskreven lov at legevitenskapens resultater offentliggjøres og umiddelbart kommer menneskeheten til gode.

 

Enda farligere er det når de vitenskapelige kjensgjerninger direkte søkes forfusket for å tjene en bestemt propaganda, slik som vi har sett det særlig innen rasebiologien. Den moderne rasehygiene er nemlig ett av de farligste våpen i kampen mot jødenes liberalistisk-marxistiske vranglære om internasjonalisme og raseblanding som har vært forkynt over hele verden. At jødene har vært særlig på vakt mot denne, og at den rasebiologiske forskning i mange land er blitt forfusket, sabotert og sterkt motarbeidet både av ekte og hvite jøder, er en kjensgjerning. Dette kjenner vi også til fra vårt eget land hvor det i en hel menneskealder har vært ført en intens kamp mellom dem som kjemper for den moderne rasehygiene på vitenskapelig grunn og de hel- og halvjødiske elementer innenfor og utenfor vårt universitet som søkte å tvinge denne vitenskap inn i en form som passer den marxistiske livsanskuelse. I følge denne er som kjent samfunn og miljø det eneste som har betydning; altså vil man gjerne ha det til at erhvervede egenskaper går i arv   (Lamarckisme). Å prakke på oss dumme gojim denne vranglære er viktig for jødene, for at de f.eks. skal godtas som fullverdige nordmenn når de har bodd her en tid og lært seg å snakke norsk og å oppføre seg som nordmenn. Selv kjenner de rasens umåtelige makt, men vil ikke dele denne visdom med oss. En nordisk rase som ikke kjenner arvelovene men tror rasen oppstår spontant av samfunnsforholdene, vil også ha lettere for å forsone seg med rasemordet på det nordiske menneske som fant sted i Sovjet-Russland etter revolusjonen, hvor det førende nordiske lag ble systematisk utryddet av de nye jødiske makthavere.

 

Legevitenskapen har lidd på mer enn én måte under den jødiske handelsånd og materialisme. Jøden Otto Weininger skrev allerede i sin bok "Kjønn og karakter" at den rene kjemiske innstilling i medisinen er en følge av den jødiske innflytelse. Det er også den materialistiske innstilling som har ført til at så mange leger bare behandler sykdommen og ikke menneskene.

 

Det mest frastøtende ved jødenes innsats i legevitenskapen er dog deres såkalte "seksual-vitenskap". Orientalerens forhold til seksualiteten er et helt annet enn det nordiske menneskes. Derfor kan en psykoanalytisk forsker som jøden Sigmund Freud også komme til så katastrofale feilslutninger overfor folk av ikke-jødisk rase. Det er mulig og kanskje sannsynlig at alle "komplekser" hos jøden kan tilbakeføres til seksuelle årsaker, men å bruke denne teori på alle folkeslag, og i særdeleshet på folk av nordisk ætt, er et skjebnesvangert feilgrep. Men nettopp derfor ble også psykoanalysen tatt i de moraloppløsende krefters tjeneste, i agitasjonen for "den nye moral", som er en meget viktig del av den jødisk-marxistiske lære.

 

Dr. Felix Theilhaber uttaler åpenlyst om jødenes forhold til seksualiteten (i en artikkel i det jødiske tidsskriftet "Neues jüdisches Monatsheft", juli 1919) at "intet folk i verden har så mange psykoser, selvmordere, venerisk syke og infiserte som jødene, og det er et uant stort antall blant dem som utfyller sitt kjærlighetsliv ved unatur og surrogater." Dette til skrekk og advarsel for dem som trodde at de hjemlige seksualbolsjeviker, med dr. Evang og hr. Wilhelm Reich i spissen, var de rette til å forebygge eller helbrede nevroser og lignende forstyrrelser ved å anbefale sine pasienter seksuelle utskeielser.

 

Neppe på noe annet område innen kulturoppløsningen er den jødiske innflytelse så tydelig som på det "seksualvitenskapelige". Den mest beryktede blant seksualforskere - ved siden av Hugo Bettauer, "den erotiske revolusjons skaper" - var jøden Magnus Hirschfeld, som under navn av et vitenskapelig forskningsinstitutt opprettet en stor bordell i Berlin. Til hans "vitenskapelige" forskning hørte også de Hirschfeldske massage-institutter hvor hans kunder av alle tre kjønn ble behandlet med passende orientalsk raffinement, samt de Hirschfeldske nakenkolonier i Mecklenburg.

 

Da Hirschfelds "institutt" ble stengt ved nasjonalsosialistenes maktovertagelse i 1933, gikk det et ramaskrik gjennom verdenspressen. "Hitler bringer Tyskland tilbake til middelalderen" lød det fra den oppbragte London-presse. "Franske intellektuelle protesterer mot nazismens brutale overgrep på kulturen" lød det i Frankrike, og jødenes hofforgan i Oslo, Dagbladet, fortalte harmdirrende om det nye Tysklands brutale undertrykkelse av vitenskapen.

 

Det Hirschfeldske seksualprogram går ut på:

 

1. Gratis svangerskapsavbrytelser i statens klinikker.

2. Ingen bekjempelse av prostitusjonen.

3. Hygienisk seksualliv i dertil innrettede hus.

4. Avskaffelse av ekteskapet.

5. Kollektiv oppdragelse av barna i statens anstalter.

6. Avskaffelse av all straff for perverse handlinger.

7. Benådning av alle sedelighetsforbrytere.

 

Som man ser et "program" som ved sin gjennomførelse ville bringe samfunnene ut i fullstendig moralsk oppløsning og seksuelt anarki. Og dog er dette ikke et påfunn av et enkelt sykelig individ, det er en del av den marxistiske lære, det system som ved de to siste Stortingsvalg i vårt land fikk det største antall stemmer - som hundretusener av nordmenn stemte på uten å vite hvordan de ble ført bak lyset.

 

To av Hirschfelds disipler gjorde i flere år uhindret propaganda for disse sinnssyke idéer i vårt land. Det var de to emigrantjøder Max Hodann og Wilhelm Reich, den første delvis også som ekspert i "ny barneoppdragelse". Han holdt foredrag for og ble ønsket velkommen til Norge av landets første pedagoger og største lærerorganisasjoner. Hodann skrev også regelmessige bidrag til "Arbeiderbladet" og andre norske aviser som spesialist i barneoppdragelse og seksuelle problemer.

 

Slik var den åndsfrihet vi har tapt: Uhindret adgang for fremmedrasede folk til å ødelegge vår ungdom.

 

Den annen profet, hr. Reich, ble umiddelbart etter å være blitt utvist fra Danmark for pornografisk virksomhet, ansatt som foreleser ved Universitetet i Oslo - anbefalt bl.a. av professor Harald Schielderup. Hr. Reich drev sin "vitenskapelige" forskning i Oslo - finansiert av en del godtroende norske rikfolk. Norsk akademisk ungdom var således i gode hender når det gjaldt veiledning på dette spesielle område. For at man skal forstå i hvilken retning hr. Reich oppdrar ungdommen, siteres her et par læresetninger fra hans bok "Der sexuelle Kampf der Jugend": "Så snart man har funnet en partner er ungdommens seksualliv i orden. Da består ingen vanskeligheter. Unge gutter uten forhold er overspente, dvs. nervøse ... Jeg vil enda engang understreke at med 'ordnet seksualliv' menes ikke evig troskap men fritt seksualliv."

 

Hr. Reich fikk mange ivrige disipler i Norge. Således bl.a. lektor Thora Manthey Lange som forkynte den Hirschfeld-Evangske seksuallære og holdt "veiledende" foredrag herom i gymnasiesamfunn både i Oslo og Aker, uten at det ble grepet inn mot det. Ungdomsoppdragelsen var helt demokratisk. De sensasjonelle oppdagelser som hr. Reich publiserte i Oslo våren 1938 - som gikk ut på at det var lykkes ham å skape liv i død materie - ble offentliggjort i hans spesielle hofforgan Dagbladet, med hysterisk begeistring og forøvrig slått opp med stort utstyr i en rekke aviser. Angående hr. Reichs kvalifikasjoner har anerkjente norske autoriteter uttalt i forbindelse med denne Koepenickiade at hr. Reich ikke har så meget kjennskap til bakteriologisk teknikk som en nybegynner av en norsk medisinsk student. Men den åndelige "elite" - fortrinnsvis representert ved den såkalte Dagblad-gjeng - var svak for alt utenlandsk, og i særdeleshet for de "begavede jøder".

 

Det mest skamløse i denne forbindelse var imidlertid at hr. Reich under disse sine eksperimenter viste den utrolige freidighet å anmode overlegen ved ett av sinnsykeasylene om å få bruke sinnsyke kvinner og menn til sine seksualeksperimenter, på samme måte som han benyttet seg av akademisk og annen ungdom. Det ble forlangt rettslig undersøkelse av denne jødiske emigrants virksomhet, uten at det førte til noe. Dagbladet skrev 2. april 1938, da sensasjonen om hr. Reichs eksperimenter ble offentliggjort, at i den aller nærmeste fremtid ville det bli konstatert om denne overveldende idé holdt stikk. "Det vil bli knall og fall hvis så ikke skjer, fordi hr. Reich selv og hans personlige venner er gått så sterkt inn for denne sak - århundrets største biologiske oppdagelse."

 

Bomben sprakk, og stillheten senket seg over denne fabelaktige sensasjon. Men hr. Reich fikk fortsette sine eksperimenter inntil han smurte haser den 9. april. Hvor han nå befinner seg er ikke godt å si, men formodentlig er det ungdommen i det frie og demokratiske USA som nyter godt av hans fremragende begavelse.

 

Det er nedslående at et høytstående og renslig folk som det norske kunne tolerere disse avskyelige idéer uten å reagere aktivt overfor det frastøtende og naturstridige i disse profeters forkynnelse. Fraser om fri kjærlighet, kameratekteskap, prøveeksteskap, tidsekteskap, barneoppdragelse uten hemninger, idealisering av all slags unatur - alt gled ukritisk ned. Det gjaldt "å følge med" og ikke være snerpet. Våre skoler og læreanstalter var gjennomsyret av marxistisk-jødisk tankegang og oversvømmet av kulturbolsjevikiske pedagoger og propagandister.

 

Til Hirschfelds disipler hørte også den rømte seksualprofet dr. Karl Evang. Hans "Seksuelt Tidsskrift" - som mer eller mindre kamuflert gjorde propaganda for de Hirschfeld-Hodannske idéer, utkom i et opplag på 60 000 - og kunne kjøpes av ethvert barn i Norge i en hvilken som helst kiosk eller sigarforretning. Videre dr. Nic. Hoel med sine psykoanalytiske eksperimenter etter hr. Reichs oppskrift. Mødrehygienekontorenes prostinner dr. Tove Mohr og Ellinor Jamvold, "seksualundervisningens far" prof. Lous Mohr og mange andre.

 

Dette tilsynelatende meningsløse vanvidd har dog sin bestemte hensikt. Både "ny barneoppdragelse" og den "nye moral" er et ledd i utryddelsen av eiendomsfølelsen. Den marxistiske lære fordrer som vi vet avskaffelse av eiendomsretten. Og skal da dette naturstridige system kunne gjennomføres i praksis, må man få bukt med menneskets natur. Den som har ektefelle og barn vil gjerne ha et hjem, vil gjerne eie noe - og denne gammeldagse småborgerlige trang må utryddes. Og det kan bare skje ved å avskaffe ekteskapet og familien som institusjon. Som Max Hodann skriver i dr. Evangs "Seksuelt Tidsskrift" er i det borgerlige samfunn hjemmet "kimcellen for den ideologi som beskytter privat-eiendomsretten". Derfor må hjemmet, familien, ekteskapet avskaffes. Hodann setter den bolsjevikiske ordning opp som mønster. "Ekteskap i borgerlig forstand eksisterer ikke mer i Sovjetsamveldet. Den som lever sammen med et menneske av det annet kjønn, gjelder for å være gift."

 

Den ene ektefelle har ikke noe ansvar eller noen forpliktelse overfor den andre, man kan bli eller forsvinne ettersom det passer. Barna må ikke vite hva et hjem er, eller føle seg bundet til sine foreldre, og foreldrene skal stå fritt og ubundet overfor barna. Den eneste som har krav på dem er staten. På denne måten skal man utrydde de beste instinkter i mennesket og bringe det ned på et nivå som er lavere enn dyrets. Mennesket skal omdannes til de sosiale marionetter som passer inn i det marxistiske hjernespinn.

 

I årevis har våre egne pornografer sammen med de importerte forkynnere av Hirschfelds seksuallære hatt uhindret adgang til å forgifte og ødelegge norsk ungdom, under proteksjon av Universitets-professorer, lærer-organisasjoner, offentlige myndigheter, av landets marxistiske arbeiderpartier, og indirekte støttet av de borgerlige partier og deres presse, som intet effektivt gjorde for å stanse denne moralødeleggelse.

 

Den dømte seksualforbryter, skolelæreren i Vågåmo, bekjente seg åpenlyst til Max Hodanns seksuallære. Han fikk sin dom, men de egentlige forbrytere - de som organiserte denne systematiske forgiftning av folkekarakteren - de fikk fortsette uhindret. Ifølge avisene gikk skolestyret i Hammerfest i august 1937 til det oppsiktsvekkende skritt å forby alle byens barn under 16 år å være ute etter kl. 20. I juni-september kl. 21. Grunnen var det uteliv barna førte om kveldene og om nettene. Ifølge skolelegens rapport var det konstatert en rekke sørgelige følger, til og med hos barn i 10-12 års alderen. Enda ble det fremholdt at forholdene i Hammerfest ikke var verre enn mange andre steder.

 

Hadde det ikke vært bedre å straffe dem som hadde ansvaret for denne organiserte og forbryterske barneødeleggelse - å utvise de profesjonelle utenlandske moral-ødeleggere og stanse våre egne seksualprofeters virksomhet - enn å treffe slike halve og hjelpesløse forholdsregler?

 

Ex-medisinaldirektør dr. Karl Evang skriver i sin bok "Rasepolitikk og Reaksjon" : "Selv to voksne ansvarsbevisste homoseksuelle mennesker har i vårt land nesten ingen mulighet for å opprette en verdifull (!) og varig kjønnsforbindelse på grunn av den mistanke og alminnelige spionasje som de er utsatt for." (Som en ser propaganda for punkt 6 i Hirschfelds seksualprogram). Dr. Trygve Bråtøy skrev i Dagbladet 23. februar 1935 : "Det er for det første ingenlunde så ubetinget 'naturlig' at dette forbud (forbudet mot blodskam) eksisterer, for så vidt som det ikke lar seg ettervise hos dyr. Forholdet mellom bror og søster har vært anerkjent i særlig fine familier gjennom tidene, slike forhold er mer utbredt enn de fleste aner, selv i de beste kretser." (Propaganda for punkt 6 og 7 i Hirschfelds program). Magister Ingjald Nissen går i sin bok "Seksualitet og Disiplin" inn for punkt 3 i forannevnte program: En lavtstående negerstammes uhemmede seksualliv settes der opp som mønster for vårt folk. Den tidligere franske "sosialistiske" statsminister, jøden Leon Blum, skriver i sin bok "Du Mariage" : "De unge pikene kommer fra sine elskere like ubekymret som fra et teselskap. Jomfrueligheten blir tidlig lett oppgitt, og vil ikke, slik som i tidligere tid, danne noen selsom hindring... Jeg har aldri kunnet forstå hva som er så frastøtende ved blodskam. Jeg bemerker bare at den forekommer hyppig, og at det er ganske naturlig at brødre og søstre har seksuelt samvær." (Altså også propaganda for Hirschfelds seksualprogram). Denne bok ble forøvrig forbudt i 1937 på Korsika av borgermesteren i Ajaccio, sammen med en del annen "obskøn, utuktig, umoralsk smusslitteratur". I 1938 også forbudt i den Irske Fristat på grunn av sin "uanstendige tendens".

 

Om disse seksualidéer uttalte professor Vogt i en diskusjon i Psykiatrisk Forening høsten 1937  ifølge avisreferatene: "... det skjebnesvangre forhold at en psykoanalytisk leder, dr. Reich, understreker nødvendigheten av et så å si fra all ordinær seksualmoral fritt seksualliv fra tidligste alder og senere framover - som betingelse for en virksom forebyggelse og behandling av nevroser... Jeg forstår ham slik at barn etter hans mening skal oppmuntres til seksuell lek, dvs. fortrinnsvis masturbasjon..."

 

I en debatt i Studentersamfunnet 22. januar 1938 erklærte blant annet dr. Nic. Hoel, dr. Trygve Bråtøy, dr. Ola Raknes, professor Harald Schielderup, dr. Evang m.fl. seg som tilhengere av eller sympatiserende med seksual-anarkisten Reichs teorier. (Professor Schjelderup forlot senere dette standpunkt, uten at han derfor tok kampen opp mot moralødeleggerne).

 

Til disse kulturbærere hører også diktergasjisten Arnulf Øverland. Vi gjengir noen linjer av hans dikt "Til den unge pike ved sosialistisk konfirmasjon":

                           

Til dine lyster skal du svare ja!

Gi blanke fanden i moralske skrifter,

det sunne menneske har sunne drifter.

Gi død og djevel i moralske fedre,

for vi var feigere, men ikke bedre.

 

Under sitt beryktede foredrag i Studentersamfundet i Oslo i oktober 1938 uttalte den samme hr. Øverland blant annet i følge referatet i Dagbladet:

 

"Å spre marxismens gift har i de senere år vært min kjæreste beskjeftigelse.

 

Det borgerlige ekteskap er en praktisk foranstaltning som kanskje kan være berettiget der hvor det er barn. Men det har ingenting med moral å gjøre.

 

Meningen med et fritt forhold er at det skal vare så lenge kjærligheten varer. Skal vi da oppgi all sivilisasjon og bare oppføre oss som dyr? Ja, sant å si, hvis vi vil ha barn må vi gjøre det. Det er ikke funnet opp noen ny metode ennå. Vi kan være glade så lenge vi beholder den dyriske egenskap i oss.

 

Blir vi ikke kvitt moralen vil den ulykkelige og hatefulle menneskehet gjøre et fortvilt forsøk på å utrydde seg selv i en ny krig..."

 

I sannhet en diktergasje i kulturens tjeneste! Legg forøvrig merke til denne giftsprederens spådom; man kan lese den slik: Blir de ikke kvitt den nordiske ånd ved agitasjon og "barneoppdragelse", så vil den hatefulle jødedom gjøre et nytt forsøk på å utrydde oss i en stor krig... Dette var altså i 1938.

 

Mødrehygiene-kontorene arbeidet for de samme oppløsende idéer. Istedenfor først og fremst å lære mødrene svangerskapshygiene - å stelle og oppdra sine barn osv. - la de hovedvekten på å lære kvinnen hvordan hun skulle unngå å få barn. Til disse kontorene kom ikke de som hadde behov for å lære hvordan de skal unngå å få barn: arvelig belastede, åndssvake, og samfunnets bunnfall. Tvert imot - de setter ubekymret nye ulykkelige små vesener inn i verden, mens det gode menneskemateriale lærer hvordan det skal unngås. Den vedtatte plan for seksualundervisning i norske skoler var også - mer eller mindre fordekt - et ledd i det Hirschfeldske seksualprogram og i det kommunistiske program. Men den nådde heldigvis ikke til å bli praktisert. 9. april rev hele dette velorganiserte ødeleggelsesverk i stykker, selv om det fremdeles er adskillige - også mødre - som håper at disse gyldne tider skal komme tilbake og at alt kan fortsette som før "når England vinner".

 

Om den såkalte "nye barneoppdragelse" uttalte den engelske "pedagog" mr. Neill i et foredrag holdt i 1935 på Universitetet for: Norsk seksjon for ny oppdragelse, Oslo lærerinnelag, Aker lærerinnelag, Oslo lærerlag, Oslo krets av fil. og real. landsforening, Oslo høyere skoles lærerinnelag, og Bærum lærerinnelag:

 

"Vi må samle oss til angrep på samvittigheten og bli kvitt den. Det kan vi greie hvis vi gir barna full frihet under oppveksten og ikke plager dem med moralforskrifter. Vi må bli kvitt samvittigheten fordi - så lenge den hindrer oss i å leve ut de ubevisste krefter i oss - så er den av det onde."

 

Dette kunne hundrevis av norske lærere og lærerinner sitte og høre på - og bifalle.

 

Dette er den nye moral slik den har vært forkynt av utallige kulturbolsjeviker, motdagister, marxister, jødiske emigranter og Moskvakommunister over hele verden, og fremdeles blir forkynt i de såkalte "demokratiske" land. USA og Kanada er nå blitt velsignet til overmål med disse profeter, og de driver også disse land mot katastrofen.

 

Rønnaug