Germany must perish
http://www.solkorset.org/jodene/index.xml
Jødefolket har vært kalt en motrase: en rase som har utviklet seg i forhold til andre raser som en motsetning til dem. En rase som har tilpasset seg et liv som parasitt på andre raser ved å vokse seg stærk hvor andre er svake for dermed å utnytte dem og øve makt over dem. Raser som har jødene til motrase greier ikke å unngå å bli infisert av dem, og når det er skjedd blir de syke, opplever sedelig forfall, fremmedgjøring, indre splid og krig. Er en nasjon og en stat en gang blitt infisert av jødene begynner all ting å forfalle og gå i oppløsning. Jødene er treffende blitt kalt forråtnelses-bakterier; har man ikke immunforsvar mot dem går man i oppløsning som et kadaver. Jødene har aldri levd av eget arbeid i eget land i egen stat1; deres levemåte er å snike seg inn hos andre, værtsfolk, og leve på deres svette og blod. Det sier seg da selv at de ikke kan dele våre sedelige værdier, vår ærlighet og redelighet, vår åpenhet og vennlighet, vår hjelpsomhet og innsats for fællesskapet. Er noen i nød så skynder vi oss å hjelpe, men jøden skynder seg å utnytte situasjonen til å drive åger, tyne den nødlidende for alt han eier - og eier han intet så får han bare dø. Jøden yter aldrig uegennyttig hjelp. I forretningslivet prøver han alltid å lure den annen part og oppnå urettmæssige fordeler - han er ikke bundet av våre oppfatninger om rett og galt; har ikke ære og ingen samvittighet. Det er en livsnødvendighet for en parasitt å styre sitt værtsfolks tanker til egen fordel, fremforalt å hindre det i å oppdage at han er en parasitt. Noe av det første jødene gjør når de har infisert en ny nasjon er å utbre et vrængebilde av seg selv og la værtsfolket se dem i et falskt skinn. Efter hvert som de får mulighet for det overtar de værtenes forlag, tidsskrifter, teaterscener, undervisning osv. for å kunne forme sine ofres virkelighetsoppfatning. For oss er det ganske selvsagt at alle skrifter som utgis efter beste evne søker sannheten. Men jødens eneste beveggrund for å skrive er å føre leseren bak lyset og holde ham fanget i vrangforestillinger som tillater snyltingen og utbyttingen å forsette.
Mens vi germanere er opptatt med å skape kultur, er jøden opptatt med å fabrikere løgn. Det hender at vi lyver, men bare unntaksvis og i det små, og vi skammer oss og ransaker oss selv over det. Det er oss ufattelig at noen skulle kunne gjøre løgnen til industri og masseprodusere løgn i fabrikker. De fleste av oss kan ikke tro at det forekommer. Men det gjør det, og det er en nødvendig konsekvens av at det finnes folk som ved evolusjon og naturlig utvalg har tilpasset seg et liv som parasitt. En ærlig mann kan forfekte gale synspunkter, men da åpent argumenterende og med overbevisning som tillater tilhøreren å rette sin fulle oppmærksomhet og tankekraft mot sakens kjærne og prøve hans tankebaner. Siden jøden vet at det han sier er usant, unngår han mest mulig direkte konfrontasjon. Han foretrekker å smugle løgnen inn i sitt anelsesløse offers sinn. Den kommer sjelden i form av politiske kampskrifter; oftere snikende, innbakt i reklame og underholdning, nyhetsformidling og undervisning. Løgnene drypper inn mens lytteren eller tilskueren har oppmærksomheten annetsteds. Det er ikke bare en mengde forskjellige enkeltsaker målpersonen slik får et skjevt bilde av; hans historiesyn og verdensbilde forkvakles slik at løgnene kommer til å gnage på selve hans livssyn og værdier i livet. Et fremmedlegeme er kommet inn i hans sinn som jøden ved en passende anledning kan vække til handling ved de rette stimuli, og ved hjelp av dette implanterte virtuelle apparat kan han fjærnstyre bæreren og trigge følelser og reaksjoner. Når et snedig utpønsket nettverk av løgner har hopet seg opp i den enkeltes sinn gjennom lang tid, kan en voldsom kraft utløses på rette signal og drive en ellers fornuftig og fredsommelig mann til avsindig raseri og vilde ugjerninger, eller til å godta uten innsigelser at slike blir begått av andre.
Signalet er en kjæmpeløgn som tillegger det påtenkte offer en forfærdelig forbrytelse, som det såkalte "holocaust", eller som tolker samtidens begivenheter på en måte som får dem til å fremstå for målpersonene som en sådan forbrytelse. Spør deg selv, hva må til av åndelig forprogrammering for at en mann skal tro på noe så absurd som "holocaust" og fortsette å tro på det trass i alle avsløringer og gjendrivelser? Spør deg selv hvilken forprogrammering jøden Theodore N. Kaufman forutsatte da han skrev sin beryktede bok "Germany must perish" (Tyskland må dø) i 1941. Jeg ser i denne boken nettopp et slikt triggende signal som skulle utløse oppdæmmede kræfter i mange menneskers sinn i Amerika. Står ikke denne bok som en brennende advarsel til fremtidens slekter om at man ikke må tåle de mange små løgnene som forgifter oss bit for bit, litt efter litt, og til slutt setter en ondsinnet manipulator i stand til å utløse katastrofen? Denne bok kom ut og ble overbragt Amerikas ledende kretser kort før USA gikk inn i krigen. Det er godt mulig at den gav utslaget. Tenk på følgen: At USA allierte seg med bolsjevikene som hadde begått folkemord i Russland og aktet å underlegge seg Europa så snart sjansen bød seg. At USA drev folkemorderisk terror-bombing av gamle tyske kulturbyer og den tyske sivilbefolkning gjennom hele krigen, med minst en halv million dræpte og mange ødelagte byer. At USA la veien åpen for Sovjet-Judea til å øve sin hemningsløse og bestialske grusomhet mot tyskere, med f.eks. 2,5 millioner voldtatte tyske jenter og kvinner, mange massevoldtatt. At jøden Eisenhower fikk sjansen til å myrde en million tyske krigsfanger efter kapitulasjonen. Andre skrekkelige følger som jeg ikke trenger å gå inn på her. Det var klart i 1945 at mange amerikanske offiserer og soldater var programmert til å hate tyskere i den grad at de frakjente dem all menneskelighet og var i stand til ethvert tenkelig overgrep. Løgnens makt, den systematisk fabrikerte løgns makt viste seg i sin fulle gru.
Blant løgnene jødene uavlatelig forer oss dumme gojim med finnes det noen som har en viktig og eiendommelig funksjon: De som immuniserer mottageren mot alle saklige innvendinger mot løgnene. Det er den type løgner som bidrar til å stille opp et enkelt skjema over godt og ondt, som henstiller tyskeren som det absolutt onde og jødene som "Guds utvalgte folk" og Amerika som frihetens og sivilisasjonens land. Skjemaet blir et religions-surrogat og bærerne blir avhængige av det akkurat som var det en ekte religion. De er like lite i stand til å skille seg fra det som man kan skille seg fra sin innerste tro og overbevisning med røtter i blodet. Jeg har flere ganger truffet amerikanere i Tyskland hvis eneste grund til å besøke landet var å oppsøke de tyske konsentrasjonsleire. Jeg pleier å spørre om de har vært i de amerikanske konsentrasjonsleirene. Da ser de strengt og forskende på meg, og jeg tilføyer: De eneste leirene i Tyskland hvor mennesker ble myrdet i milliontalls var de amerikanske leirene for tyske krigsfanger, og det var jøder som befalte og ledet folkemordet. Da er det slutt på samtalen; amerikaneren fjærner seg hurtigst mulig fra meg som fra en spedalsk eller en farlig forbryter, en "Schwerverbrecher" som regimet i BRD kaller folk som sier sannheten. Amerikanere er nøyaktig så meget mer åndelig forgiftet og besatt enn europeere som jødene har større evne til å mate sitt værtsfolk med gift i Amerika enn i Europa. Vi er også forgiftet, men ikke i like høy grad.
Kaufman's bok "Germany must perish" (Tyskland må dø) fra 1941 kan leses i (dårlig) engelsk original her eller i tysk oversettelse her. Det var på den tid jødene Roosevelt og Churchill la sine hoder i bløt ombord på presidentens luksus-jakt "Potomac" og foran kameraene med hånden på Bibelen ba for det jødiske terrorvælde i Russland som da var truet efter at Tyskland hadde avslørt Sovjets planer og angrepet før Sovjet rakk å gjøre det. Den første stat siden oldtiden hvor jødene hadde den totale makt, og så var den allerede truet av undergang for tysk årvåkenhet, kraft og tapperhet. Jødene i USA og hele verden raste: Germany must perish! Kaufman satt foran sin skrivemaskin i New York og brygget hat så fråden skummet i munnvikene. Finansfyrstene på Wall Street og rabbinerne i Brooklyn forlangte en endelig løsning på det "tyske problem". Efter at man hadde erobret England, USA, Frankrike, Russland og verdensherredømmet var innen rekkevidde, så våget disse fordømte tyskerne å reise seg til motstand og slå jødemakten tilbake. Germany must perish! skrek man i synagogene, på børsen, i frimurer-logene, i dagblad-redaksjonene, i bordellene. Da ble en liten pakke overlevert Amerikas og Englands førende mænn, og den inneholdt en svart kiste i miniatyr av papp. Da man tok av lokket fant man et kort hvor det sto "Les brosjyren: Germany must perish!". Næste dag ble en bok levert som med gyldne bokstaver på rød bund forkynte Tysklands undergang. "Germany must perish!" sto det å lese på omslaget, og teksten fordret intet mindre. Hat-tiradene munnet ut i en plan om å avvæpne Tyskland efter dets forutsette nederlag og sterilisere alle fruktbare tyske mænn, kvinner og barn. Et folk på 80 millioner mennesker, verdens førende kulturfolk, skulle på denne måten bringes til å forsvinne fra denne Jord i løpet av to generasjoner, hadde jøden Kaufman regnet ut.
Vi vet ikke om det virkelig var Kaufman som skrev denne sataniske bok. Hvis det var en av de mæktige jødene, som Roosevelt, Baruch, Brandeis, Rockefeller, Lecache som skrev den, så ville han nok ikke ha ønsket å knytte sitt navn til den. Kaufman var forresten ingen hvem som helst; han var president i "American Federation of Peace" (det amerikanske fredsforbund), hvor perverst det enn lyder, og medlem av Roosevelt's hjærnetrust, kretsen av rådgivere. Argumentet fra denne syke hjærne - og her mener jeg hjærnetrusten og ikke bare Kaufman's egen - for å utrydde det tyske folk var at det ville sikre verdensfreden! Det var angivelig længsel efter fred som drev denne jøde til å foreslå dette enestående folkemord. Og middelet? Krig! Verdenskrig! Total forintelseskrig! Det er uomtvistelig at en jøde skrev denne boken og at han mente det; man har da heller ikke prøvd å benekte dette slik man gjør med "Sions Vises Protokoller". Den gang som i dag hævdes det imidlertid fra jødisk hold at Kaufman var en ringe mann og en særing. Men det er altså ikke riktig; Kaufman var en jøde med innflytelse, og han hadde samme syn på tyskere og annet som hjærnetrusten og Roosevelt selv - var det noen tvil om det i 1941 så forduftet den i 1945. Du som er ung i dag vil kanskje innbilde deg at boken var et raseriutbrudd over forfølgelsen og utryddelsen av jøder i Tyskland. Men "holocaust" hadde jødene ennu ikke rukket å spinne opp, og "forfølgelsen" i det Tredje Rike - dvs. Tysklands befrielse fra jødeåket - brukes ikke som begrundelse for utryddelsesviljen. Forøvrig er det lett å se at Kaufman ikke var alene om dette skrift. Vi innpodes at det "frie Amerika" har uinnskrænket ytringsfrihet, men i virkeligheten kan ingen bok utgis i USA som utfordrer makthaverne - den blir enten forbudt eller oppkjøpt, eller forfatteren blir tvunget til å trekke den tilbake, slik Henry Ford måtte stanse salget av sin "the International Jew". I krigstider kan vi være visse på at alle bøker som utkommer i USA bifalles av verdens finansherrer med sete i New York, og disse herrer må vite er alle jødiske. Det er et gammelt jødisk triks å fremstille sine ugjærninger som enkeltmannsprestasjoner med idealistisk motiv; men i alle tilfæller viser det seg at jødiske organisasjoner står bak, herunder også frimurer-logene. Tror du at Kaufman betalte markedsføringen av boken sin av egen lomme? Tror du han kunne ha utgitt en bok av dette slag om ikke hjærnetrusten og fredsforbundet billiget det?
Kaufman åpner sitt forbryterske skrift med en rolig akademisk kunngjøring som var det en skolebok i geografi: "Dette "dynamiske" bind er et utkast til en altomfattende plan for å utrydde den tyske nasjon og alle tyskere fullstændig fra denne Jord. Det inneholder også et kart som skisserer en mulig oppdeling av Tyskland og innlemmelse i andre land." I en "særlig mærknad for leseren" forsetter han så med hyklersk å forsikre om at han ingenlunde ønsker USA inn i krigen (det amerikanske folk ønsket å holde seg utenfor), men skulle det likevel skje(!) så er jøden i sin store omsorg for amerikanske gojim-liv opptatt av at de ikke må ofres forgjæves. "Hvis våre soldater må dø i strid, så gi dem i alle fall et opphøyet formål og et hellig løfte." Dette løfte kaller han varig fred. Varig fred er at det tyske folk - og alle andre germanere også som vi skal se - dør og forsvinner. Han understreker at denne krig ikke er en krig mot Adolf Hitler eller "nazistene" men "siviliserte folks" krig mot "usiviliserte barbarer". Han legger stor vekt på dette at det ikke bare er Hitlers skyld (eller keiser Wilhelms eller Bismarcks i det forgangne) men "tyskere flest er kåte efter erobring og massemord". Det tyske folk er skyld i alle kriger og derfor kan varig fred bare oppnås ved å utrydde det. "Tyskland har påtvunget verden total krig, og derfor må det sone total straff". Tyskerne er krigskåte og nyter å dræpe og legge andre folks byer i grus. Og det er slett ikke bare en del av dem som er sånn! Nei, det gjelder alle. Pussig nok finner han det nødvendig å si at tyskerne engang var anderledes, i en sivilisert epoke for tusen år siden. Tusen år! Den som vet noenting om historie forstår at dette tall må være vilkårlig valgt stort nok for å legge opp til konklusjonen om at det nu er for sent. For Kaufman kan umulig mene saksernes og vikingenes heltemodige kamp mot Juda-Rom!
Så gyver han løs på dem som måtte mene at det vel kunne finnes tyskere som er uskyldige, f.eks. barna. Sett at det finnes 15 millioner uskyldige tyskere, sier han, hva er det mot 300 millioner uskyldige mennesker av andre folk? Skal de 300 M for alltid leve under den tyske jærnhæl bare for å skåne de 15 M? Kaufman kræver internasjonalt demokrati! De 300 er flere enn de 15, altså må de 15 ofres. Det er det beste for de fleste, sier Kaufman som et ekko av Jeremy Bentham og utilitarismen. Interessant nok mener han at selvstyrende (autokratiske) folk er en trusel mot demokratiet. Det er helt riktig, for demokrati er internasjonalt judeomurokrati, men det skal jo ikke sies så klart og tydelig, herr Kaufman!
Så kommer vi til et interessant punkt. Alle amerikanere som er motstandere av krigen og den meningsløse nedslaktingen i Europa er "femte-kolonnister" og skal summarisk henrettes eller fængsles - det er soldatenes rett! Dette sier en jøde som selv aldri deltar i åpen og ærlig strid, men gjerne kaster skitt mot dem som gjør det. Jøden opptrer bare som snikmorder og slakter overfor forsvarsløse mennesker, f.eks. som kommisar i den Røde Arme eller NKVD- (GPU-) soldat. Denne motbydelige hyklede patriotisme minner om landssviker-sakene i Norge efter krigen: Den som ikke vil tjene jødene og delta i en meningsløs krig mot våre blodsbrødre er en landssviker! Kaufman er stærkt opptatt av de amerikanske soldatenes rettigheter: Må de slåss og dø på slagmarken så skal de i alle fall ha den trøst at det tyske folk til slutt blir utryddet! "Det er verdens plikt overfor dem som kjæmper og dør mot tyskeren liksom mot ufødte slekter å sørge for at den tyske orms fryktelige huggtænner aldri rammer på ny! Og siden den dødelige giften i de huggtænnene ikke kommer fra kroppen men fra tyskerens krigersjel, kan intet sikre menneskehetens trygghet og sikkerhet enn at denne krigersjel for alltid slukkes og at det syke kadaver som omhyller den for alltid fjærnes fra denne verden. Vi har ikke længer annen utvei: Tyskland må forgå!"
Mannen er gal, han er sinnsyk, kanskje du sier til dette. Det er en vanlig dom hos germanere at jøder er perverse og sinnsyke. Slike dommer fælles ved å stille vår målestokk mot jøden, våre seder og normer, våre værdier og idealer. Da begår man en feil. Subjektivt, sett med våre instinkter og anskuelser har man rett, men objektivt erkjenner man at det finnes raser som genetisk har tilpasset seg en annen livsform enn vår, med helt andre krav til adfærd. Det som er sinnsykt for oss er ikke nødvendigvis det for jødene. Et parasitt-folk må oppføre seg slik som dette, ellers ville det tape i kampen for tilværelsen. Jøden kan ikke plutselig begynne å leve som oss; han har det liv han fører i blodet. Kaufman bruker faktisk selv dette genetiske argument i det han sammenligner tyskeren med en tiger, den fødte drapsmaskin! Det er interessant, for ellers hævder jødenes liberalisme og marxisme at rase ikke stikker dypere enn huden og at nasjonen er en sosial konstruksjon.
Kaufman fordømmer de amerikanere som vil forhandle om fred med tyskerne og kaller dem intellektuelt og åndelig primitive. Men ikke før har han understreket at tyskerne er onde og brutale av blod og rase, så påberoper han seg forskjellige europeiske folk og stater og kaller dem siviliserte og humane: Østerrikere, tsjekkere, polakker, franskmænn, hollændere, nordmænn og belgiere. Det er jo ganske fornøyelig hvorledes han her vikler seg inn i selvmotsigelser. Østerrikerne er jo som man bør vite tyske, og bare 3 år før Kaufman's hetsskrift utkom hadde de med overvældende flertall, man kunne si enstemmig, bekjent seg til tyskerdommen og besluttet at Østerrike skulle innlemmes i det nasjonalsosialistiske tyske rike! Den tyske nasjon var helt frem til Bismarcks samling i 1871 splittet i mange små fyrste- og kongedømmer. Østerrike og Nederland (med Flandern) hadde i middelalderen vært deler av det tyske rike (Nederland trådte ut i 1581), og hollænderne er ikke mindre tyske enn tyskere i andre deler av riket - deres sprog er en dialekt av nedertysk (Niederdeutsch) og på engelsk er de alltid blitt kalt tyske (dutch = deutsch). At nederlænderne i dag har sin egen stat, historie og særpreg rokker ikke ved det faktum at de av blod er like tyske som andre. Og hva med de andre folkene i Vest-Europa, er ikke også de av blod nokså tyske? Engelskmænn som er efterkommere av angelsaksere er biologisk like tyske som tyskere i Tyskland. Det samme kan sies om franskmænn som nedstammer fra frankere, burgundere eller normannere. Genetisk er det neppe mulig å skille mellom tyskere og germanere i almenhet. Germanerne bredte seg ut over hele Europa, men bevarte sin rase dårligere i syd- og øst-Europa enn i nordvest.
Kaufman ængster seg for å bli oppfattet som det han åpenbart er: en krigshisser, og hykler stadig videre om sitt hat til krigen. Hvorfor skulle jøden hate krigen? Han deltar aldri på slagmarken og rammes ikke av den død og fordærvelse som krigen bringer oss gojim. Aldri gjør han fetere forretninger enn når krigen raser. Stater som er i klørne på jødiske bankierer fører uopphørlig krig. England, som ble besatt av jødene på 1600-tallet, førte i løpet av 350 år frem til annen verdenskrig krig i 113 år! Det er en uslåelig rekord. Og England og dets arving, USA, har fortsatt å føre krig: Korea, Vietnam, Palestina, Falkland (Argentina), Jugoslavia, Afghanistan, Irak for å nævne noen. Krigene tar aldri slutt så længe jødene sitter ved roret. Og her har jeg bare nævnt åpne kriger, ikke revolusjonene og borgerkrigene som disse makter i hemmelighet står bak. Demokratiske stater, dvs. stater hvor jøder og frimurere hersker, står bak de aller fleste kriger de seneste 300 år. Og under demokrati finnes det ingen respekt for sannhet, men man skjeller mot tyskere - "barbarer", "hunnere" - over "prøyssisk militarisme" o.l..
Det er ikke bare for å profitere at jødene tvinger sine værtsfolk ut i krig, men også for å infisere andre land på samme måte og herske hvor de før møtte motstand. I tre tusen år har jødene strebet efter verdensherredømme, for deres "religion" er materialistisk og verdslig og kjenner ingen annen "salighet" enn rikdom og makt. Hvor fjærnt er ikke dette sinnelag for oss germanere, som bare går til krig når vi trenger mer livsrom, jord å dyrke, råstoffer. Den verdensfred Kaufman snakker om er en verden hvor all motstand er brudt, hvor alle folk har mistet sin frihet. Han kaller det en verdensføderasjon av nasjoner. Klinger det kjent? Dette er "menneskerasens" ytterste mål, sier Kaufman, og "menneskene", tilføyer jeg, det er jødene, for vi andre er gojim, kveg, beist. Her har vi i et nøtteskall grunden til den annen verdenskrig. Siden Tyskland er hovedmotstanderen skal det demoniseres efter alle kunstens regler. Forarbeidet er gjort gjennom mange års bakvaskelser. Kaufman tar nu et oppgjør med "germanismen" som utnytter alle gamle løgner til siste dråpe. Den oppvakte leser mærker seg at hatet like mye retter seg mot folk av nordisk rase i Amerika og England som i Tyskland. Disse tiradene er helt virkningsløse og rett og slett latterlige for dem som er uforutinntatte ad Tyskland, men for de sjeler som alt ulmer av hat er de gnisten som antenner verdensbrannen. Åpningen slår straks an tonen og bebuder saklighetsnivået: "Tyskerne er et avskyelig folk! De tenker og drømmer ikke om annet enn å sjikanere. Deres store glæde består i bebreidelser, skrik og trusler. Deres armer er som spikerklubber og fra munnen strømmer ikke vanlig menneskelig tale, men buldrende artilleri og smell av stål; deres liv er en eneste lang eksplosjon. Tyskeren lever ikke i høydene; han skyr lyset og fra sitt gjemmested plukker han i stykker avtaler, øver sin ondsinnede innflytelse på avisartikler, hænger over kart, måler vinkler, og tegner med skadefro iver grenselinjene. Å elske sitt land er for dem å forakte, overkjøre og fornærme alle andre land. De er ikke i stand til stort annet enn å hate og lyve, ikke engang mot sine egne...".
En så grundig redegjørelse overflødiggjør vel germanistikk-studiene da, får man tro. Nei, men en ting man bør beakte er at dette er en utflod fra jøde-sjelen og kan ikke unngå å røpe noe om hva som beveger seg der. Les derfor Kaufman nøye og vær på utkikk efter ufrivillige bekjennelser. I citatet som jeg nyss gav finner man flere setninger som har en besynderlig autentisk klang; det eneste som er malplassert er ordet "tysker". Jøden vet at skal han spore hvite amerikanere, som jo er hovedsakelig germanske, til hat og avsky mot tyskere, så må han tillegge dem høyst ugermanske egenskaper, og han trenger ikke lete længe for å finne dem! "De legger seg opp i alle andres saker, stikker næsen inn i anliggender som ikke angår dem, kritiserer alt, opptrer som herre, rakker ned på og fordreier alt. ". Og hva med denne: "Tyskeren har kommet til at hans rase er utvalgt av Gud til å ordne den moderne verden. Den som motsetter seg ham er en arrogant usurpator [hovmodig tronraner] og burde styrtes." Eller denne: "I følge dets egne forfattere, lærere og statsmænn har Tyskland bare en god grund for å eksistere; næmlig å vinne verdensherredømme! Siden det er dets høyeste mål hævder Tyskland at det har rett til å gjøre fri bruk av sjikane, bedrag, utålsomhet, begjær, forfølgelse og undertrykkelse for å nå sitt mål."
Kaufman er til tider så overstyrlig hatsk og rå og bøllete at man virkelig må lure hva slags sinnstilstand de må befinne seg i som er mottagelige for sånt. Jeg vet ikke om raserianfallene er ekte, men de er utvilsomt ment å skulle utløse slike i andre, folkemassene i Amerika eller i hvert fall deres dyktig indoktrinerte og forjødede ledere. Må ikke mennesker som lar seg bevege av denne vilde og sataniske hets være syke på sjelen? "Det er nettopp slik masse-megalomani [stormannsgalskap], krass egoisme og intellektuelt avvik som drev den demente hjærnen til tyskeren av igår til å brygge sine kriger; som beveger den sinnsyke nazist av idag til å fortsette disse kriger, og som vil gi retning til fremtidens tyske politikk uansett hvilket parti som sitter med makten så længe den schizofrene teutoner fortsatt finnes til. For å gjenta meg selv er den tyske ide om verdensherredømme og trællbinding av verdens folk ingen politisk anskuelse; det er et brennende fanatisk evangelium av hat og intoleranse, mord og ødeleggelse, og forløser en sadistisk blodtørst. Det er bokstavelig talt en vild [savage] og hedensk religion som hisser sine tilhængere først til barbarisk berserkergang og så gir dem utløp for sin dyriske råskap i forøvelsen av forfærdelige, skruppelløse og unævnelige grusomheter mot uskyldige mænn, kvinner og barn. Slik er de ekte germanske dyder!" Mærk deg her at han sier germansk (engelsk: germanic) og ikke tysk (engelsk: german), og således innebefatter de fleste amerikanere, engelskmænn og nordmænn ikke mindre enn tyskere. Dette er ingen forsnakkelse, for han utdyper dette straks derpå når han sier at de trekk som kjennetegner tyskerens sjel er de samme som fordums beveget de germanske stammene. Hvis man tok loven som finnes i BRD mot "Volksverhetzung", i Sverige mot "hets mot folkgrupp" og i Norge (§135a) mot "å utsette noen for hat, forfølgelse eller ringeakt på grunn av deres nasjonale opprinnelse", bokstavelig så ville dette utgjøre det klarest mulige brudd. Men tyskere er både før og efter krigen blitt utsatt for den groveste utskjelling og bakvaskelse ("holocaust"!) uten at slike lover har kunnet brukes mot det; tvært imot er det i BRD straffbart for tyskere å forsvare seg mot flommen av ondsinnede løgner. Vi vet at slike lover er blitt vedtatt kun for å kneble dem som formidler historisk sannhet og sannheten om visse folk og raser.
Så fortsetter han med å servere noen løgner om germaner-stammene i oldtiden, og forflytter seg raskt over til den tyske 1800-talls-historiker Heinrich von Treitschke og pan-germanismen, der som ventet forfalskes og fortegnes. Den slu jøde vet å "bevise" sine løgner ved å finne frem til kunstige jøder av tysk opprinnelse som kirken og frimurer-logen har innpodet et hatefullt vrængebilde av Tyskland. Kaufman vil ha det til at Tyskland efterstreber verdensherredømme - et gammelt jødisk knep dette å vende egne synder til bebreidelser mot andre. Jødens frekkhet hindrer mange anstændige mennesker i å gjennomskue ham. Vi er ikke vant til, har ikke instinkt for, en så umåtelig og kaldblodig frekkhet. I en tid hvor det Britiske Imperium fortsatt fantes og amerikanerne var i færd med å overta dets aggressive imperialisme og Sovjet-Judea hadde underlagt seg størstedelen av Asia, anklager han et land for dette som knapt hadde kolonier og mistet dem alle efter første verdenskrig. Hitler ønsket intet tysk verdensimperium; han gjorde det gang på gang klart hva Tyskland fordret: et trygt næringsgrundlag innenfor sikre grenser. Problemet var at Tyskland efter første verdenskrig var blitt fratatt store deler av sitt land slik at mange tyskere var henvist til å leve under et fremmed åk som en forhatt og forfulgt minoritet. Fra å gjenvinne den tapte jord til verdenshegemoni er det et kvantesprang!
Efter at han over sine smædelser har nådd frem til brosjyrens egentlige siktemål, erklærer han: "Det gjenstår nu bare å bestemme den beste måten, den mest praktiske og beleilige måte, for å pålegge den tyske nasjon den ytterste straff. " Efter at denne jøden leilighetsvis har hyklet i kristendommens navn og forsøkt å spille den ut mot nasjonalsosialismen og germanerne, tar han også fatt på å hykle i rasehygienens navn! Den rasebevarelse og arvesunnhetspleie som jødene alltid på våre vegne har vært de argeste motstandere av, gjør han seg nu for anledningen til talsmann for. Det tyske folk, 80 millioner av verdens høyeststående mennesker, skal utryddes fullstændig under foregivelse av eugenisk sterilisering! Tyskere skal betraktes som mistilpassede, forvorpne, sinnsyke arvelige forbrytere og steriliseres en masse. Vitenskapen i almenhet og medisinen i særdeleshet som vi germanere har utviklet næsten helt alene, uten større bidrag fra andre, skal settes til å forinte vår gyldne arvekode! Der sitter denne jøde i Manhattan's ghetto og skriver engelsk - et germansk sprog - på en skrivemaskin som germanere oppfant, og trykker sitt smædeskrift med en teknikk som tyskeren Johann Gutenberg oppfant, og forlanger at oppfinneren, det arvelige geni, skal utryddes ved hjelp av en vitenskap som denne selv har utviklet. Intet tjener bedre til å illustrere parasittens perversjon enn dette tankekors. Hans ytterste list er å vende offerets, værtens, edleste egenskaper mot ham selv, bruke sjelsadelen til mordvåpen mot den edle sjel. Og begå ikke den tabbe å tro at han ikke mente det. Historien og alt vi vet om jødene beviser at han mente det alt sammen, og helt bokstavelig, noe han selv er omhyggelig med å presisere. Begynner du å forstå hvorfor det viste seg umulig for Tyskland å forhandle seg til fred med USA og England, hvorfor verdenskrigen var uavvendelig? Så længe vi lar den hatefulle jødedom som higer vår utryddelse herske i våre land er krig ikke til å unngå. Hvis noen i 1941 innbildte seg at hatet var rettet mot tyskere alene, så burde en nøyere lektyre ha overbevist om at alle germanere var skyteskive. Historien efter annen verdenskrigs slutt har vist at utryddelses-politikken er rettet mot alle germanere, ja den hvite mann overhodet.
Kaufman begynte sitt skrift med å bedyre sin fredsvilje og sitt ønske om at USA skulle holde seg utenfor krigen i Europa. Hans hovedankepunkt mot Tyskland er dets angivelige krigslyst. Og samtidig er altså pamflettens eneste hensikt å hisse amerikanere til krig mot Tyskland! Disse amerikanere skal kjæmpe og dø for det "opphøyede mål" at deres egen rase skal utryddes! Patriotisme er et tveegget sværd. Mot slutten av sitt essay slipper han katten ut av sekken: "Kanskje i fremtiden... De Forente Stater har gått inn i krigen." Hvilken overraskelse! Og helt til slutt: "Falsk sentimentalitet eller modig beslutning - hva blir det til?" Det er et spørsmål også vi burde stille oss. Historien er ennu ikke slutt. Vår skjebnekamp ligger foran oss. Opplysning om jødeproblemet er vårt være eller ikke-være. Det haster med å få jødene ut av vår folkeorganisme.
Waldemar
1Staten Israel av idag er intet unntak; den holdes kunstig i live gjennom tilførsler utenfra, fra BRD og USA og fra jødiske parasitter i andre land.
