"Der Stürmer" - Kong Salomos tempel i Oslo

Kong Salomos tempel i Oslo

http://www.solkorset.org/jodene/index.xml

Klikk på bildene for å forstørre dem

Køen utenfor frimurerlogen 1. desember 1940En av de symbolkraftigste og merkeligste begivenheter i Norges historie er i dag ukjent for de aller fleste og blir aldri nevnt i historiebøker eller massemedia. Den inntraff 1. desember 1940 og kan godt regnes som beviset for det norske folks ytre, politiske befrielse. Vi har NS-Tyskland å takke for denne fantastiske gave, som bare folkets vise kvinner og menn fullt ut forstår å verdsette, og skam over dem som evig gneldrer over "okkupasjonen" og angivelig urett! Den fremmede, hemmelige makt som hadde regjert Norge i 150-200 år var avslørt, knekket og blottstilt. Hvem som helst kunne møte frem og se det med egne øyne. Og folk gikk mann av huse. Det var en tidlig søndags morgen, en kjølig vintermorgen, men det hindret ikke tusenvis av mennesker i å strømme til og stille seg i kø i Oslos sentrumsgater hvor de tålmodig ventet på tur. På bildet ser du hode og hals på den lange slangen foreviget. Ridende norsk politi, gående norsk politi, helt til høyre en tysk soldat ved inngangen. Undres på hva vi får å se!

Mange trodde nok de ville få se "konspirasjonsteoretikernes ville påstander" avlivet. Hva tror du? Tiden for teori, rykter og påstander var omme; der inne lå alle dokumenter og gjenstander av alle slag, og vi ville få se det alt sammen. Vi står altså utenfor Nedre Vollgate 19 i Oslo. Fotografen som knipset bildet av køen står på Wessels plass med Stortinget bak seg. Den bygning vi snart skal tre inn i for første gang er den overdådigste i hele byen, og den har inntil denne dag vært stengt for offentligheten. Alt som har foregått der inne, alt hva "brødrene" har drevet med har vært holdt hemmelig. Alle høyere embedsmenn og politikere, advokater og dommere, professorer og prester, redaktører og forleggere, grossister og bankierer, skipsredere og kommunister, direktører og fagforeningstopper - kort sagt, alt som kryper eller går med penger, stilling eller makt har vanket der og ført folket bak lyset. Nå er sannhetens time slagen. Demokratiet er styrtet og folket er blitt herre i eget land. Vi står og venter på å få se hemmeligheten bak det folkebedrag som kaltes demokrati. Vi skal inn i frimurerlogen, kong Salomos tempel i Oslo. Blir du med?

Hvis frimureriet hadde vært en selskapsklubb for eliten i det norske samfunn, hvor de kunne trekke seg tilbake fra offentlighetens åsyn og omgås i trygge og avslappede former, så ville vi ha forstått det og tilgitt det. Men frimureriet er noe helt annet. Derfor har de også behov for å lukke seg inne bak tykke murer av løgn og fortielse. Den nye logebygningen i Nedre Vollgate sto ferdig i 1894 og ble innviet av jøden Oscar II som dengang var VSV over de norske brødre. Det var ikke tilfeldig at den ble lagt der i nærmeste naboskap med Stortingsbygningen. De symbolske murere har en hang til symbolske handlinger, og ved å bygge logetempelet slik at Stortinget danner forgård til Salomos tempel har man uttrykt de reelle maktforholdene i staten ganske treffende. De såkalte folkevalgte har aldri vært annet enn lydige redskaper i hendene på Juda. På bildet ser du kart over første etage i logebygningen. Forklaring av salenes betydning og bruk kan du lese hvis du klikker.

Den søkende, dvs. den "profane" som søker opptak i frimureriet, kommer imidlertid ikke inn hovedinngangen første gang han betrer logebygningen. Når han har søkt om opptak, kan det gå inntil 2 år før han får svar. Denne tid bruker brødrene til å etterforske alle hans forhold; fremskaffe all informasjon som finnes. Brødrenes hemmelige nettverk brukes i vid utstrekning til spionasje på folkets sønner i Judas tjeneste. Det er svik, men i logen kurant. En komite på 6 nedsettes for å ta seg av saken. Den søkendes navn slås opp i St.Andreas -logens kontorer for at alle brødre som kjenner ham skal vitne. Når den hemmelige etterretning er ferdig og opplysningene samlet og vurdert, holdes det avstemning. De 6 i komiteen stemmer med hvite og svarte kuler; blir det flest hvite godkjennes han for opptak.

Endelig mottar den søkende, såfremt han har kommet seg gjennom nåløyet, et brev hvor han anmodes om å møte presis kl. 19 en viss dag utenfor porten i Prestegaten bak logebygningen. Der blir han møtt av en av sine "faddere" som tar ham med seg over gårdsplassen og opp en baktrapp til en gang i første etage. Det er med overlegg at den søkende må finne seg i den fornedrelse å ta den skumleste bakvei inn i logen. Dette liksom alt annet som skal skje er et nøye fastlagt gammelt rituale. Han er ikke alene om å opptas denne aften; han får selskap av en annen søkende, for det opptas alltid to stykker på en gang. I nevnte gang må han vente til logemøtet i 1.gradssalen i 2. etage er åpnet og opptaksprøven kan begynne. Søkerne blir nå ført opp i 2. etage hvor de etter tur blir tatt med inn i et lite rom som kalles forrommet. Her blir han kledd halvnaken. Alt metall må han avlevere og det knyttes et hvitt bånd, det såkalte hosebånd, rundt hans høyre fot. Leseren har kanskje hørt om den engelsk-jødiske hosebåndsorden. Så henger man på ham en skitten gammel svart kappe som av symbolske grunner ikke er blitt vasket siden anskaffelsen i 1896 og som kalles skittkappen. I forrommet går to sekretærer løs på ham og sminker og kler ham ut til han ser aldeles latterlig ut, som en sirkusklovn. Liksom alt annet under seremoniene har dette til hensikt å fornedre ham og berede ham til trell.

Deretter stenges han inne i et belgmørkt rom bare 2x2 meter stort. I dette skrekkammer må han bli i over en halv time. På veggen ser han et lite opplyst bilde av en dødningeskalle. I rommet ved siden av rasler sekretærene med jernlenker, ramler med tomtønner og lager en øredøvende larm. Når den fastsatte tid er omme og han er blitt tilstrekkelig skremt og oppskaket, blir han hentet ut til forrommet av sekretærene. Så må han fylle ut et spørreskjema med alle sine personalia, og når han er ferdig med det knytter sekretærene et hvitt bind for øynene på ham så han ikke kan se og tar ham med ut på gangen igjen hvor hans to faddere venter. De tar ham med til "forgården" foran 1.grads-logen, den såkalte stjernesal (se kartet). Under vandringen setter en av fadderne et sverd med spissen mot hans bryst. Når følget er kommet til logedøren banker en av sekretærene på tre ganger tre, med to lette og et hardere slag.

"Hvem der?" spørres det fra logens indre. "Den søkende" svarer en av sekretærene. "Hvorledes er han kommet inn?" lyder det innenfra. "Jeg og hans faddere har prøvet ham, og han er verdig til å komme inn." svarer sekretæren. Den søkende, fremdeles med bind for øynene, tøffel på høyrefoten og skittkappen over skuldrene, blir nå ført inn i logesalen og frem på gulvet hvor det står tre søyler. Ordførende mester stiller ham en rekke spørsmål, hvoretter han føres bort til en dør midt på salens ene vegg, og blir så vendt mot logens alter. Ordførende mester befaler at han skal få se lyset. I det samme bindet rives vekk fra hans øyne avfyrer man et skudd like foran ansiktet hans. Som regel får den søkende sjokk og faller baklengs, men fanges opp av fadderne som står ved hans side. Fra dette øyeblikk er den søkende blitt broder og medlem av logen.

Den sal vi befinner oss i (1.-2. grad) er innredet i egyptisk stil til minne om det selvutvalgte folks opphold der, og kalles stjernesalen etter stjernehimmelen i taket (bildet). Den søkende føres nå frem til søylene og rundt hver enkelt av dem, hvoretter han stilles midt i mellom dem mens logens "taler" kommer bort til ham og leser fra ritualboken. Ordførende mester ber om at han blir ført frem til alteret hvor han må bukke og falle på kne. Han blir befalt å legge høyre hånd på et dødningehode ved hvis side det ligger to dødningeben i kryss, og venstre hånd på bibelen. Dødningeskallen med ben i kryss er et flittig brukt frimurersymbol. De to president-kandidatene ved siste valg i USA, George Bush og John Kerry, er begge medlemmer av Skull&Bones -logen i USA. Symbolet ble først berømt da det britisk-jødiske imperiums pirater brukte det på verdenshavene mens det plyndret andre staters fartøyer og myrdet besetningen. Mindre kjent er at tempelherreordenen (Les chevaliers du Temple/ Knights Templar) brukte det i korstogenes tidsalder.

"Bibelen", dvs. katalogen over jødenes forbrytelser mot andre folk, symboliserer Juda selv og det beskrevne ritual den nybakte broders underkastelse. Mens han ligger i denne stilling av fornedrelse leses den skrekkelige frimurereden opp for ham som han må gjenta setning for setning. Man kan trygt si at han tilintetgjøres som fri og sedelig nordmann. Når begge søkere har gjennomgått dette må de frem til alteret for å motta 1.gradens insignier, etter at ordførende mester har omfavnet dem og klappet dem 3 ganger på ryggen og brystet. Deretter binder han et skjødeforkle på hver av dem. Vi skal si mer om dette forkle når vi kommer til 4.-5.graden. Så lærer broderen 1.gradens hilsning, og stikkordet og løsenet for 1. grad som før krigen var Tubalkin og Jakin. Som nykommeren snart oppdager er alt i logen jødisk. Endelig mottar han tre par hansker, ett til seg selv, ett til sin kone (enten han er gift eller ei), og ett til å ha på seg i likkisten etter sin død.

"Hvor mange er nå klokken?", spør ordførende mester. "Midnatt" svarer 1. bevoktende broder, hvilket gjentas av de tre andre etter tur. Logen har alltid vakter tilstede som hindrer utenforstående adgang til logen og lavgradsbrødre adgang til høyere graders saler, møter og seremonier. En broder går nå rundt med bøsse og samler inn kollekt fra de øvrige, mens de to nyopptatte går opp til et lite bord til venstre for alteret og betaler opptaksgebyret. Jødene lar aldri en sjanse gå fra seg til å skvise oss for penger! I deres institusjoner er pengeavgivelsen en integrert del av seremoniene.

Brødrene danner nå en broderkjede mens ordførende mester roper "Vivat" tre ganger, hvilket gjentas av alle brødrene i kor. "Hvor mange er nå klokken?" spør han på ny. "Full midnatt" svarer de bevoktende brødre etter tur. Så sier ordførende mester: "Når solen går opp i østen og ned i vesten, da er vårt arbeid endt, og da kan vi legge vårt verktøy ned og gå hjem." Dette gir jo ingen mening når ordene tas bokstavelig på vanlig norsk vis, men i frimureriet taler man alltid i kode, intet sies like ut. Kodespråket blir først forståelig når man har satt seg dypt nok inn i frimurerdommens mythos og tankeverden. Vi kan oversette slik: "Når vesterlandets folk og kultur er gått under skal østens rike under Davidstjernen stige frem, og da har frimureriet fullført sitt ødeleggelsesverk og gjort seg overflødig." At arbeidet er endt er vel å merke ikke det samme som at frimureriet er blitt forbudt! Da brødrene hadde gjennomført revolusjonen i Russland i 1917 og bragt bolsjevik-jødene til makten, var arbeidet i Russland endt, fordi de hadde nådd sitt mål. Logene i Sovjet-Judea ble oppløst fordi de ikke hadde mer å gjøre.

Logemøtet er slutt, og brødrene trekker over i en sal ved siden av og spiser og drikker. Under festen etterpå ønsker ordførende mester de nye brødre velkommen, hvoretter disse holder svartaler.

De 3 laveste gradene i "det svenske system" er Johannes-gradene lærling, svenn og mester. Vi har sett på opptaket til lærling, hopper over svenneprøven og går videre til den meget mer interessante mesterprøven.

På bildet 3.grads-salen sett fra likkapellet mot alteret. Som du ser av kartene ligger denne i 1. etage under 1.gradens stjernesal i 2. etage. Likkapellet ligger like innenfor inngangshallen. Som regel er det 6 brødre som opptas samtidig i denne grad. De møtes før prøven, eller rettere sagt prøvelsen, utenfor forgården til 7. grad iført 2.grads insignier. Seremonimesteren tar hver av brødrene med inn i et lite rom og eksaminerer dem i hva de har lært i 1. og 2. grad. Deretter tas de alle med ned til 3.gradssalen. I ene enden av denne sal står et alter med kneleskammel. Bak alteret sitter ordførende mester og første og annen deputerte mester under seremonien. Alle har hver sin klubbe i hånden og flosshatt på hodet liksom i 1. og 2. grad. Hermed etterligner man jødenes synagoger hvor man også beholder hatten på innomhus. På alteret ligger som vanlig dødningehode og -ben. På begge langveggene er det 3 langbenker hvor de gamle brødre sitter og nyter synet av de vordende 3.grads-brødre forvandles til kunstige jøder. I salens annen ende finner man likkapellet skjult bak forheng, og der står 5 sorte likkister med likklær og fullt utstyr. Foran likkapellet står to søyler ved navn Jakin og Boas, velkjente for dem som har lest myten om Adoniram og kong Salomos tempel. Omtrent midt på gulvet står den 6. likkisten. Hele salen ånder av dødskult og svart magi.

De 6 brødre som skal opptas i St.Johannes-mestergraden blir ført inn etter tur i et lite rom til venstre for alterrommet. Siden sendes førstemann frem til alteret. Ordførende mester eksaminerer ham i St.Johannes-katekismen som vi har gjennomgått annetsteds. Han sverger så en ny ed av samme slag som i 1. og 2.grad, bare enda mer truende og sadistisk. Mens broderen ligger på kne foran alteret med bøyd hode, har de tjenende brødre umerkelig båret likkisten frem til alteret bak ham. Han blir befalt å reise seg og gå baklengs.

Ordførende mester kommer ned fra alteret med klubben i hånden og leser fra ritualboken et frimurersk begravelsesritual, hvorpå han uttaler ordene "Det er fullbragt" og slår broderen på pannen med klubben. Denne faller bakover men tas i mot av brødrene som legger ham ned i kisten og dekker ham fullstendig til med et likklede. De øvrige brødre i salen kommer nå frem til kisten med dragne sverd som de slår mot hverandre mens en etter en hvisker de jødiske ord "Mac Mirac". Dernest løfter de tjenende brødre kisten med den "døde" og bærer den langsomt nedover salen til tonene av en sørgemarsj, fremført av logens organist. Kisten settes i likkapellet, og her må den "døde" ligge ensom og forlatt i kisten mens de andre 5 aspirantene gjennomgår samme ritual. Når alle er ferdige ligger de forvart i likkapellet på rekke og rad i hver sin likkiste.

Med hvilken skadefryd må ikke jødene ha pønsket ut denne fornedrelse av gojim, med det blasfemiske misbruk av Jesu siste ord på korset, det symbolske drap og oppholdet i likkiste, den sadistiske og selvutslettende ed. Se de forhatte gojim-folks mektigste menn ydmyke seg innfor Juda!

Seremonien er ikke over; vi er bare halvveis. Ordførende mester går bort til første kiste, lokket blir tatt av, og han griper den "dødes" høyre hånd, løfter den og sier: "Liket er allerede i forråtnelse, hans negler løsner fra fingerspissene, men med min og Kleopatras hjelp skal vi vekke ham tillive". En av fadderne tar likkledet vekk og begge faddere hjelpes ad med å få den "oppstandne" ut av kisten. Så føres han ut av likkapellet og tre ganger rundt langs salens fire vegger. Under dette leser seremonimesteren høyt fra jødenes gamle skrifter, utdrag som er malt på noen nisjer i veggen og på de tre obelisker ved hver langvegg. Endelig er det overstått og han plasseres på en benk ved søylen Jakin for å vente på de andre. Når alle omsider er ferdige blir de stilt opp på geledd, og ordførende mester som har tatt plass bak alteret reiser seg og viser de nye St.Johannes-mestre 3.gradens tegn, løsen og stikkord som var "Mac Benac" og "Schiboleth".

Med dette ebber den svarte messe ut, men man glemmer selvsagt ikke å avkreve de nye mestre gebyr. Forøvrig lærer de frimurernes "store nødsignal" som var "Kainan" eller "til enken av Naphtalis barn!"

4.-6.graden utgjør det såkalte St.Andreas-mureri. 4. og 5.graden er slått sammen til en grad. Vi kommer nå til det mest makabre og symbolkraftigste opptaksritual. Når seremonimesteren som sedvanlig har eksaminert den søkende broder i katekismen, føres han ned i kjelleren til en jerndør. Der banker seremonimesteren på med sitt sverd. "Hvem der?" spørres det innenfra, og seremonimesteren svarer: "En av de utvalgte St.Johannes-mestre, br. N.N., som akter å fortsette sin frimurervandring." Han slippes så inn og blir mottatt av en maskert, innførende broder (bildet).

Først kommer han til et lite mørkt trekantet rom, derpå må han gjennom en svakt opplyst 19 meter lang gang som går inntil gavlveggen mot Tollbugata 35 (se kartet). Ved gangens ende møtes broderen av en elendig forfallen dør. Den maskerte "innførende" broder som har fulgt etter ham, gir ham nå en lampe i hånden og sier: "Nå må du vandre Akaciens vei og finne frem". Dermed smeller den maskerte broder døren igjen etter den arme søkende som nå befinner seg ensom og forlatt i et svakt opplyst rom.

Ved lyktens hjelp ser han en hule, og han finner en smal sti mellom de nedstyrtede steinblokker. Langs gangen er overalt oppstilt forfalne likkister, skjeletter og en mengde dødningehoder med ben på hyller langs veggene. Målet for vandringen er "Kedrons bekk" hvor han må søke Akacie-kvisten, symbolet på Judas scepter.

Men før han kommer så langt må han gjennomgå skrekk og dødsangst; han føler seg som han befinner seg i kjelleren i Draculas slott dypt under jorden, og det er stille som i graven. Han får øye på et vakkert opplyst landskap (bildet) og går bort til det - plutselig faller en lem ned like foran ham med et voldsomt brak.

Han tror han med nød og neppe unnslapp en dødsfelle og blir grepet av dødsangst. "Skal de drepe meg? Har jeg gjort noe galt eller skal jeg ofres? Hva er disse skjelettene og alle dødningeskallene om ikke rester av brødre som er blitt myrdet her nede?" Han skvetter for hver minste lille lyd eller innbildte lyd, ser seg i ett sett over skulderen, lyser med lykten mot mørke kroker, kaldsvetter og skjelver.

Plutselig ser han en skikkelse der borte i mørket og farer sammen. Da han retter lykten mot den ser han at det er et stående skjelett. Neste dødsfelle må være her noe sted, tenker han.

Så kommer han på den nærliggende idé at den eneste måten å slippe levende ut derfra på er å finne akacie-kvisten, jødenes herskersymbol. Etter flere redsler kommer han endelig til Kedrons bekk som risler ut fra et kunstferdig oppbygd fjellandskap. Hvis han er heldig finner han der akacie-kvisten.

Salomos tempel!Her, dypt under jorden, finnes også jødenes ødelagte tempel i miniatyr.

Når den søkende broder har funnet akacie-kvisten finner han uten vansker veien ut og kommer med kvisten i hånden opp i 4-5.gradssalen. I denne sal finner vi bl.a. St.Andreas-logens gyldne krone med jødeguden Jehovas navn inngravert på hebraisk på den ene siden og David-stjernen på den annen. Også her står det på gulvet en likkiste med tilhørende dødningeben og kranium, og på kistens lokk er inngravert logens mesterord, igjen "Jehova".

Broderen blir ført frem for Kleopatra-bildet (eller Harpokrates), taushetens guddinne. Her river ordførende mester plutselig av ham 2.gradens skjødeforkle til tegn på at han er symbolsk omskåret, nøyaktig etter ritualet fra Talmud. Meningen med ritualene i 3.grad og 4.-5.grad blir nå klarere: Broderen dør som nordmann i 3.graden og gjenfødes i 4.-5.graden som kunstig jøde. Til slutt må den søkende broder gjennom en gymnastisk øvelse: Han må hoppe hele 18 ganger jamsides over en stor vinkelhake! Meningen med dette er trolig å ydmyke ham og prøve hans underdanighet.

Det mest oppsiktsvekkende i 6.graden er den symbolske hengning. Den søkende blir ført bort til en stor galge smykket med jødiske symboler. Her blir et rep lagt om halsen på ham og i det man strammer kraftig til blir broderen stilt en rekke temmelig nærgående spørsmål. Til slutt må han på ny avgi forsikring om blind og ubetinget lydighet mot sine overordnede i logen. Hengningen i galgen er en symbolsk påminnelse om den straff som venter enhver ulydig broder som forsømmer sine frimurerplikter. Til slutt mottar de nye St.Andreas-mestre det såkalte St.Andreas-kors. Det forestiller en nordisk mann naglet til et kors som blir skjektet etter jødisk oppskrift. Jødene holder oss for urene dyr og slakter oss gjerne på samme grusomme måte. For denne stadig dypere fornedrelse må broderen betale et stadig stigende gebyr.

Alteret i 6.gradssalen. Til høyre skimtes galgen hvor frimurerne blir symbolsk hengt. Detaljer fra logens inventar og utsmykning finner man av og til igjen på pengesedler. Forøvrig er frimurernes (jødenes) symboler gjengangere på sedlene. På dagens "norske" 200kr-seddel f.eks. er hovedsymbolet David-stjernen.

Gradene fra og med 7. grad er høygradene. 7.grads-salen ligner litt på en kirke og her dyrker høygradsbrødrene sin frimurerske "religion". De kler seg i hvite kjortler med røde kors på ryggen, brystet og luen. Dvs. utenforstående tar dette symbol for et kors, men frimureriet omgir seg med et falskt og villedende skinn som skal føre oss "profane" bak lyset. Forklaringen på denne drakt med "korset" og alt er at frimureriet trolig har røtter i tempelherreordenen. I alle fall bruker de tempelriddernes drakter og symboler. Dette betyr ikke at frimureriet i bunn og grunn er en kristen organisasjon. Selv om forskerne i dag ikke har helt sikre opplysninger om tempelridderne, kan man med sannsynlighetsovervekt si at ordenen etterhvert beveget seg bort fra kristendommen i retning kunstig jødedom. Ordenens indre liv og lære var hemmelig, de hopet opp veldige rikdommer og drev bankvirksomhet, de fornektet Jesus og spyttet og urinerte på korset, og de var besatt av Salomos tempel. Drar du kjensel på dette? Alt dette er altså ikke 100% bevist, og mange riddere i ordenen var nok uvitende om det, men - og her er poenget - frimurerne tror på det og derfor er tempelherreordenen ett av deres store forbilder!

Foran alteret i 7.gradssalen.

Antagelig skulle tempelriddernes kors opprinnelig virkelig forestille et kors, hvor de to linjene i hver arm spriker slik at enden er tykk. Men frimurerne har erstattet korset med et annet symbol som ligner, nemlig fire murerskjeer med spissene mot hverandre i midten. Murerskjeen har form av en trekant og er Jehovas trekant og Salomo-seglet. Symbolet har 8 hjørner og ved å trekke linjen mellom annet hvert hjørne får man frem det kanskje viktigste av alle frimurer-symboler: den 8-takkede stjerne, som konstrueres ved å legge 2 kvadrater oppå hverandre og dreie det ene 45 grader. Se etter denne stjerne på brystet til mektige menn på fotografier og portretter!

I 8.graden finner vi "paktens ark" på alteret, samt "Arons stav". I denne graden mottar brødrene frimurerringen. Salen har stor likhet med en synagoge. Som vi allerede har påpekt har krusifikset en annen betydning for de symbolsk omskårne enn for kristne: I dette ser murerne symbolet på jødedommens seier over arierdom. Jesus avbildes alltid som en mann av nordisk rase - fordi hans edle ånd av alle oppfattes som nordisk.

De øverste grader, 9., 10. og 11. grad har sine møter i 7. og 8.gradssalene. I 9. grad drikker brødrene hverandres blod blandet med vin. Blodet tappes fra tommelfingeren. I 11. grad sitter bare de få utvalgte som er utsett til mulige etterfølgere for kong Salomos Vikar, som sitter alene i 12. grad. Dette er det såkalte "svenske system".

Leseren lurer kanskje på hva som er hensikten med alle disse merkelige seremoniene og ritualene. Jødene er menneskekjennere og psykologer, og som parasitter må de være det. Å manipulere andre mennesker er deres livsform. Ritualene skal først og fremst skremme og fornedre ikke-jøden, ta fra ham hans verdighet og selvstendighet, gjøre ham avhengig av logen for sin anseelse og selvrespekt, kompromittere ham og skaffe pressmidler mot ham. På den måten griper man makten over ham og gjør ham til slave for krefter han ikke kjenner. Samtidig trekkes han stadig dypere inn i en jødisk tankeverden hvor alt norsk foraktes og alt jødisk høyaktes. Det er som med Peer Gynt i Dovregubbens Hall; de vil snitte ham i øyet slik at alt han syns er vakkert blir stygt og omvendt. En trippende purke blir til vakker dans, og en grisk, løgnaktig og grusom jøde blir et ideal.

Vi har gått gjennom alle salene, ligget i likkister, hengt i galge og vært dypt under jorden i Mørkets Boliger. Vi kommer nå ut igjen i frisk luft under åpen himmel i Nedre Vollgate en desember-dag i 1940. Her skilles våre veier og jeg tar avskjed med deg. Jeg overlater deg til dine egne tanker og vandrer selv bort i dype tanker.

Rønnaug